Holmenkollen historikk

Det har vrt hopprenn i Holmenkollen hvert r siden 1892! Holmenkollen regnes vre en av verdens 3 mest bermte idrettsarenaer! Bakken har vrt bygget om 18 ganger, sist til VM i 1982.

Relaterte sider

Holmenkollen FIS World Cup Nordic

Relaterte nettsteder

Skihistorie

Se ogs (pdf format):

Bakkerekorder

Holmenkollmedaljen

Resultater 2006

Vinnere

Holmenkollbakken har vrt hjertet i norsk skisport i over 100 r. Det frste hopprennet i bakken fant sted den 31. januar 1892 med 12 000 tilskuere tilstede. Hoppet var bygget opp av kvister og dekket med sn. Lengste hopp var 21.5 m. Arne Ustvedt satte den frste bakkerekorden. Kongepokalen gikk til Svein Sollid fra Morgedal i Telemark.

Bakkerekorden i dag er 136 meter, satt av Tommy Ingebrigtsen i 2006.
Holmenkollbakken er verdensbermt og str som et internasjonalt symbol for hoppsport og for skiidrett generelt. Holmenkolldagen i mars regnes som Norges annen nasjonaldag, med tusenvis av tilskuere og stor stemning. Kollenbrlet forener publikum p tvers av sosiale og kulturelle forskjeller. Fra tribunene og Gratishaugen hres jubelbruset nr hopperne setter utfor.

Utbygginger

Etter det frste rennet i 1892 er Holmenkollbakken blitt endret hele 18 ganger.

Allerede ret etter startet arbeidet med utvikle og forbedre Holmenkollbakken. Man gravde ut unnarennet for f strre lengder. I 1914 ble det frste stillaset reist. Det ble kalt "Babels trn". Dagen etter hopprennet i 1927 raste trnet sammen. Et 19 meter hyt nytt stillas ble bygget, og hoppet flyttet 9 meter bakover. Lengste hopp i denne bakken var 48 meter.

Til de VI Olympiske vinterleker i 1952 i Oslo ble det bygget permanente tribuner og dommertrn. N ble det bygget heis i hopptrnet, med fartstillp og hopp i jernarmert betong.

120 000 tilskuere mtte opp til hopprenn i stor bakke under de olympiske lekene. Denne publikumsrekorden str fremdeles.

Den nye bakken ble prvehoppet i mars 1951, og sommeren det ret pnet Holmenkollrestauranten i hoppet. Dette ble en populr attraksjon, og Holmenkollanlegget ble et viktig samlingssted, ogs om sommeren.

Til verdensmesterskapene i 1966 og 1982 var det igjen nye og store utbygginger.

Holmenkollbakkens forgjengere

Det frste hopprennet i Kristiania ble arrangert p Iverslkken i 1866. Denne lkka l nordvest for Gamle Aker Kirke mot Sankt Hanshaugen. Nr bygdeguttene fra Telemark hoppet ble det liv i skibakken. De trakk opp bde to og tre ganger i lufter, og utsttte indianerhyl. Dette gjorde publikum elleville av begeistring.
Arrangren Centralforeningen for Udbredelse av Legemsvelser og Vaabenbrug satte opp regler for bedmmelse av skirenn. Snforholdene var ofte drlige, og rennet ble flyttet.

Husebybakken

Fra 1879 arrangerte Christiania Skiklubb hopprennet i Husebybakken, ogs kalt Kastellbakken. Dette var en kjempebakke ved grden Huseby i Vestre Aker.

Over ti tusen mtte opp for se rennet, og selveste Kong Oscar II med sitt flge overvar konkurransen fra kongetribunen av sn. De frste rene var det telemarkingene som dominerte konkurransen. Spesielt brdrene Torjus og Mikkel Hemmestveit tok mange premier og ble regnet som skikonger.
Utover i 1880-rene var det mange som syntes at bakken hadde blitt for liten, i tillegg var det ofte lite sn. De ivrigste begynte speide mot Holmenkollen.

Holmenkollrennene

Det frste rennet i 1892 besto av 18 kilometer langrenn lrdag 30. januar, og hopprenn 31. januar. Fret var vanskelig for langrennet, og fallprosenten i hoppbakken var p hele 73. Fra 1933 ble det innfrt spesialrenn i hopp.

I 1901 ble 30 kilometer langrenn tatt med p programmet, erstattet av 50 kilometer ret etter. Holmenkollrennet, hopp ble avlyst i 1898, 1954 og 1994. 50 kilometeren avlyst i 1905, 1909 og 1925.

Under krigen ble det ikke arrangert regulrt Holmenkollrenn. Fredrennet i 1946 samlet store folkemengder, for frste gang over 100 000. P sletta "skrev" skilpere H 7 - Haakon den 7. -, og Holmenkollrennet kunne igjen begynne p den tradisjonelle mten : Leve Kongen !

Slalm og utforrenn kom p programmet for frste gang i 1947, storslalm i 1951. Slalmrennet ble arrangert i Rdkleiva, og storslalm og utforrennet i Norefjell. Med slalm kom ogs jentene med i Holmenkollrennene for frste gang.
I 1954 fikk damene konkurrere i langrenn, 10 kilometer. 2001 frste damerenn i hopp.

Noen fakta om Holmenkollbakken

Hydeforskjell vre plattform - sletta: 121 meter

Hydeforskjell startplattform - hoppkant: 48 meter

Hydeforskjell hoppkant -sletta: 73 meter

Startplattformens hyde over havet: 417 meter

Startplattformens hyde over bakken: 60 meter

Hastgihet p hoppet: ca 92 km/t

Svevets varighet: ca 4,5 sekunder

Hellingsgrad ovarenn: 42,5
Hellingsgrad unnarenn: 35,5